Plastic i fuglenes maver.

Dimmalætting 20.01.04, við Jens-Kjeld Jensen, Nólsoy.

ER HAVIÐ KRING FØROYAR NÚ SO REINT, SUM VIT HALDA TAÐ ER?

Plastikk í føroyskum nátum!

Hesa vikuna er hollendingurin Jan Andries van Franeker í Føroyum fyri at kanna nátar.

Fyri umleið tveimum árum síðani samdust EU londini at seta í verk eina kanning, sum nevnist “Save the North Sea”.

Van Franeker, sum er nátaserfrøðingur, vísir á, at nátin pikkar alt upp, ið flýtur oman á sjónum, og serliga smá plastikk pettir. Tað merkir so, at um nógv plastikk og tílíkt finst í maganum á nátum í einum ávísum øki, so er økið nógv dálkað, og hin vegin - um lítið ella einki plastikk finst í magunum, so kann mann siga, at mann hevur eitt ódálkað ella “reint hav”!

Eftir at hava lisið nakrar greinir, sum Van Franeker hevði skrivað um evnið, helt eg, at tað kundi verða ógvuliga áhugavert at fingið kanningina til eisini at umfata Føroyar. Teir kundu so havt okkum at víst til, sum eitt gott dømi um eitt reint hav, sammett við tann sera dálkaða Norðsjógvin. Og tá vit so eisini so ofta hava hoyrt, at Føroyar hava verðins “reinasta hav”, so helt eg hetta verða ein góðan máta at fáa tað prógvað, og tí setti eg meg í samband við Van Franeker.

Van Franeker var beinanvegin áhugaður í at koma hendan vegin, men tá Føroyar ikki hava limaskap í EU, var tað ikki so líkatil; men at enda eydnaðist tað at fáa hann hendan vegin seinasta vár. Her hitti Van Franeker føroyskar serfrøðingar, umframt at hann helt ein fyrilestur fyri innbodnum, har hann greiddi frá “Save the North Sea” kanningini.

Poul Johannes Simonsen í Hvannasundi og eg lovaðu tá at savna føroyskar nátamagar saman til Van Franeker, og tað er júst hesar magarnar, hann er komin til Føroyar at kanna nú!
Van Franeker hevur kannað nátar, funnir deyðir við hollendsku strendurnar, og hjá nøkrum av teimum var magin so stúvstappaður av plastikk pettum og ymiskum øðrum tílíkum, at tað ikki var pláss til nakran mat, so at nátin var deyður í hungri.

Vegna tað, at kanningin av teimum føroysku nátunum nústani rættiliga er byrjað, er ov tíðliga at koma við nøkrum nágreiniligum úrslitum; men alíkavæl kunnu vit siga so mikið, at plastikk pettir eru funnin í flestu av teimum kannaðu fuglunum – í onkrum magum nøkur fá pettir og í øðrum heilt nógv – eftir mínari meting!

Millum annað sá eg magarnar av nøkrum nátaungum, tiknir í Nólsoy, og eg má siga, at eg øtaðist, tá eg sá, hvussu nógv plastikk var í teimum! Men Van Franeker greiddi síðani frá, at hetta var heilt náttúrligt, tí báðir foreldrafuglarnir spýggja mat niður í ungan. Hetta ger so tað, at tann gamli fuglurin verður tømdur fyri plastikk, meðan ungin meira ella minni verður gøddur við plastikki – og tá má tað enda galið!
Van Franeker hevur stóran áhuga í náta, drunnhvíta, skrápi og súlukongi, ið allir hoyra til sama hópin. Og orsøkin til at hann fyri tað mesta kannar náta og albatross er sum áður nevnt, at hesir báðir pikka mat oman av sjónum.

Hóast tað ikki er nakað at reypa av, eiga vit sjálvandi at hyggja at øðrum dálkaðum havleiðum.
Oyggin Midway Atoll liggur mitt í norðara Stillahavinum, og var funnin so seint sum í 1859. Har verpur eitt slag av albatrossi, sum á enskum eitur Laysan Albatross.

Van Franeker segði, at fleiri av ungunum hjá teimum doyggja, áðrenn teir verða vaksnir, tí at “føðin”, sum foreldrafuglurin spýr niður í ungan – eins og nátin ger – fyri tað mesta er burturkast, pikkað upp úr sjónum. Serliga verður ungin gøddur við so nógvum plastikk pettum, at einki pláss er eftir til ta vanligu føðina, sum millum annað er høgguslokkur!

Van Franeker fortaldi mær um beinagrindini av einum albatross unga, sum var deyður í hungri, og í maganum á hesum neyðars unganum var funnin ein marglittur klumpur av øllum møguligum plastikklutum - tannbust, tennisbóltur, kambur, fiskireiðskapur, 3 “eingangstendrarir” og ymiskt annað!
Verður nóg mikið gjørt fyri at halda havið kring Føroyar reint? Helst ikki - sambært fleiri av teimum, sum ringdu til mín, eftir at tey høvdu lisið ta fyrru greinina.

Hugsa bara um, hvussu nógv burturkast liggur og flýtur fram við sjóvarmálan. Og nógv av tí kemur upp aftur á land við briminum. Gang bara ein túr runt Gróthúsvatn, so fáa tit sjón fyri søgn!

Eitt eiga vit eisini at leggja okkum í geyma, og tað er, at nátin eins og Laysan albatrossurin hevur olju í magasekkinum. Tá nógv plastikk er framleitt av olju, verður tað eisini upployst niðri í maganum á fuglinum. Tað er so atvoldin til, at bæði vøddar og feittvevnaður á fuglinum eisini verða fongdir við millum annað PBC.

Næstu ferð TÚ tveitir burturkast á sjógv, sum er framleitt av plastikk, eigur tú at minnast, at tað fer at liggja í sjónum í mong, mong ár til stóran ampa fyri fugl, kóp og skjaldbøkur, áðrenn tað heilt hvørvur.

Retur til Fugle.

Artikel af Jens-Kjeld Jensen, Nólsoy, fra avisen Dimmalætting 20.01.04

ER HAVET RUNDT OM FÆRØERNE MON SÅ RENT, SOM VI TROR DET ER?

Plastic i de færøske mallemukker!

I denne uge er Jan Andries van Franeker fra Holland på Færøerne for at undersøge de færøske mallemukker.
For ca. 2 år siden blev EF landene enige om at iværksætte en nærmere undersøgelse, kaldet “Save the North Sea”, som gik ud på at undersøge forurening på verdenshavene.

Van Franeker, som er en kapacitet indenfor området, ved hvad der er værd at vide om mallemukker. Og ifølge ham samler mallemukken alt op fra havets overflade, og her især små plastic stykker.
Det betyder så, at findes der meget plastic og lignende i mallemukkens maveindhold i et bestemt område - så er der også meget forurening. Og på den anden side, er der kun lidt eller intet plastic i mallemukkens maveindhold - så kan man sige, at man har et rent hav!

Efter at jeg havde læst nogle meget interessante artikler, som Van Franeker havde skrevet om emnet, mente jeg, at det kunne være meget interessant at få Færøerne inkluderet i undersøgelsen. Så kunne Færøerne også blive brugt som et godt eksempel om et rent havområde, sammenlignet med den meget forurenede Nordsø. Og da vi så ofte har hørt, at Færøerne er omgivet af “verdens reneste hav”, kunne vi også få det bevist på denne måde, så derfor kontaktede jeg Van Franeker.
Van Franeker var meget interesseret i at komme herop, men da Færøerne er udenfor EF var det ikke så ligetil; men til sidst lykkedes det os at få ham på besøg sidste forår.
På Færøerne mødte Van Franeker de færøske specialister, foruden at han holdt foredrag for særligt indbudte, hvor han fortalte om “Save the North Sea” projectet.
Poul Johannes Simonsen fra Hvannasundi og jeg lovede da at indsamle færøske mallemuk maver til Van Franeker, og det er netop disse maver, som Van Franeker er kommet op for at undersøge nu!

Van Franeker har undersøgt mallemukker, som er fundet døde langs de hollandske kyster, og hos nogle af dem var mavesækken så fyldt med plastic stykker o.l., at der ikke var nogen plads tilbage til rigtig mad med det resultat, at fuglene var døde af sult.

Da undersøgelsen af de færøske mallemukker kun lige er startet, er det for tidligt at forelægge nogle resultater; men alligevel kan vi allerede nu fortælle, at der er fundet plastic i de fleste af de undersøgte fugle – hos nogle kun lidt, og hos andre helt meget – efter min mening!
Blandt andet så jeg maveindholdet af nogle mallemuk unger, taget på Nólsoy, og jeg må indrømme, at jeg blev chokeret over at se, hvor meget plastic de indeholdt! Men Van Franeker forklarede, at det var ganske naturligt, idet begge forældrefuglene gylper mad ned i ungen. Dette bevirker så, at forældrenes mavesæk bliver tømt for plastic, mens ungen nærmest bliver opfodret med det samme – og til sidst må det naturligvis ende galt!

Van Franeker har stor interesse i at undersøge mallemukker, stormsvaler, skråber og albatrosser, da de hører til samme orden. Og årsagen til at han for det meste undersøger mallemukker og albatrosser er, at de begge samler føde op fra havoverfladen.

Selv om det ikke skal være nogen undskyldning, bør vi også se på andre forurenede oceaner.
Øen Midway Atoll ligger midt i det nordlige Stillehav, og blev fundet så sent som i 1859. Der yngler en albatros art som på engelsk hedder Laysan Albatross.

Van Franeker fortalte, at mange af Laysan ungerne dør af sult, inden de bliver flyvefærdige, idet deres “føde”, som forældrefuglene gylper ned i dem – lige som mallemukken gør – for det meste er affald, samlet op fra havoverfladen. Især bliver ungerne fodret med så mange plastic stykker, at der ingen plads er levnet til dens normale føde, som bl.a. består af blæksprutter!
Van Franeker fortalte også om dengang han fandt skelettet af en albatross unge, som var død af sult. I mavesækken af den stakkels unge havde han fundet en meget farverig klump af alle mulige plastic dele som omfattede en tandbørste, en tennisbold, en kam, forskellige fiskeredskab, 3 “engangslightere” og meget andet!

Bliver der gjort nok for at holde farvandet rundt om Færøerne rent? Helst ikke – ifølge flere af dem, som ringede efter mit første indlæg i avisen.

Tænk blot over, hvor meget affald, som ligger og flyder langs strandkanten. Og det meste kommer jo op på land igen med brændingen. Gå bare en tur rundt om Gróthúsvatn, so får I nok af beviser!
En anden ting, som vi også bør huske er, at både mallemukken og Laysan albatrossens mavesæk indeholder olie, og da meget plastic netop er lavet af olie, bliver det også opløst nede i fuglenes maver. Det indebærer så, at fuglens muskler og fedtlag bliver forgiftet af bl.a. PBC.

Næste gang DU smider noget af plastic i havet, bør du huske, at det kommer til at ligge der i mange, mange år, til stor fortræd for fugle, sæler og skildpadder.