Støðan hjá búfuglinum 2009 - Ynglesæsonen 2009

STØÐAN HJÁ BÚFUGLINUM 2009 - YNGLESÆSONEN 2009 - THE BREEDING SEASON 2009

STØÐAN HJÁ BÚFUGLINUM Í 2009

Støðan hjá búfuglinum í 2008


Jens-Kjeld Jensen, fuglaútstappari, Nólsoy.
2009 tyktist gerast eitt valaár hjá búfuglinum, men umleið 17. juli kom vend í. Nebbasildin, sum annars var at síggja í stórari nøgd, hvarv aftan á fleiri vikur við norð- og landnyrðingslotinum.
Hetta er støðan hjá vanligastu fuglasløgunum:

	Lómurin tykist hava tað gott - møguliga sæst ein øking í stovninum.

	Nátin tykist hava tað hampuligt, hóast niðurgongdina í stovninum. Í miðal fekk hvørt parið 0,50 nátaunga í ár.

	Súlan, sum etur størri fisk sum makrel, sum tað hevur verið so nógv av í ár, hevur aftur í ár fingið nógvar ungar undan.
	Tá mykinesmenn fara eftir grásúlu, er vanligt at síggja leivdir av størri sild og makreli, men í ár sóu teir eisini nebbasild í nøkrum av grásúlunum.

	Hjá æðuni stendur illa til, tað verða bert fáar ungar æður at síggja í vetur.

	Helsareyði hevur verið í støðugari niðurgongd seinastu 30-40 árini. Men í 2009 sóust í minsta lagið 16 steggjar kring alt landið í mun til teir 8, ið sóust í 2007.

	Likkan hevur tað gott. Eg veit ikki, hvussu svartbakurin hevur tað, men fiskimásin hevur tað so avgjørt ikki gott. Í fiskimásabølunum, ið eg havi kannað, er stovnurin minkaður víð í minsta lagið 75%. Tey fáu fiskimásapørini, sum eru eftir, hava tó fingið ungar, sum vanligt.
	Tað er mær ein gáta, hvar tey 75% av fiskimásunum eru vorðin av? Eru teir deyðir ella eru teir rýmdir úr Føroyum?

	Hjá rituni tyktist 2009 gerast tað besta árið til pisu í ártíggju. Tann 16. juli taldi eg 1,7 pisu í hvørjum reiðri í Mykinesi. Nakrar dagar seinni hvarv føðin og pisurnar byrjaðu at doyggja. So kom vend aftur í, og 2. august, har fyrstu pisurnar byrjaðu at flúgva úr reiðrinum, taldi Karsten Larsen 0,78 pisu í hvørjum reiðri, og tá vóru 2 pisur í 12 % av reiðrunum.
	Spurningurin er, hvussu nógvar av hesum floygdu pisunum fara at klára seg? Fleiri staðni kring landið eru ritupisur longu funnar deyðar fram við sjóvarmálan. Vert er at minnast, at seinastu 15 til 20 árini er ritustovnurin minkaður niður í ein helming, av tí hann var.

	Ternubølið beint norðan úr bygdini í Nólsoy taldi umleið 500 verpingarpør, og flestu pørini høvdu 2 pisur. Ternurnar sóust ofta koma heim við 2-4 nebbasildum á umleið 8-10 cm til longdar. Eg minnist ikki, nær støðan seinast hevur verið so góð. Men so umleið tann 15-18. juli vórðu ternurnar longri úti á fiskileið og komu bert inn við 1 nebbasild hvørja ferð. Umleið 22. juli byrjaðu floygdu pisurnar so at doyggja, og 24. juli hvurvu allar tær gomlu ternurnar úr bølinum. Dagin eftir komu tær aftur - fleiri berandi flugur og summarfuglar at ambæta pisunum við. Tann 30. juli vóru gott 95% av pisunum deyðar, og tær fáu, sum flugu runt, megnaðu valla at halda sær á flogi. Tað er ivasamt, um nøkur av teimum kemur undan. Eg havi tosað við fólk kring landið, og tey siga nærum øll frá tí sama. Einasti munurin er, at pisurnar norðanfyri doyðu 1 viku seinni. 2009 endaði tístatt sum eitt lagnuár hjá ternunum og teirra neyðars pisum.

	Teistin tykist hava tað heilt gott.

	Lítið av lunda hevur vorpið í ár; men teir, sum vurpu um 20. mai sum vanligt, megnaðu at fáa eina feita floygda pisu. Meginparturin - umleið 10-20% av lundanum í Nólsoy og 25-30% av lundanum í Mykinesi - vurpu ikki fyrr enn 3. juni.
	Í byrjanini av august bar lundin øll møgulig sløg av fiski til pisuna; men fyrra helmingin av september sóust aftur rættiliga nógvir sildberar bera nebbasild í røttu støddini til pisuna.
	Hinvegin er sera fáar áarpisur sæddar í Mykinesi og á havleiðunum kring Føroyar, so helst var eg ov jaligur í byrjanini av verpingartíðini. Støðan hjá lundanum kann ikki sigast annað enn at vera sera ring.

	Starin og kvørkveggjan hava ikki havt tað stuttligt í summar - teir flestu ungarnir eru etnir av likkunum.

Plantuplankton hevur týggja sær áhugavert í 2009. Fyrst var tað í hæddini, so fór tað til botns, og nú er tað á veg upp aftur. Les nærri her:
Havstovan (The Faroe Marine Research Institute (FAMRI))

Retur til hjemmesiden / Retur til toppen

YNGLESÆSONEN I 2009

Ynglesæsonen 2008


Jens-Kjeld Jensen, konservator, Nólsoy.
2009 så ud til at blive et utroligt godt yngleår for de færøske havfugle; men omkring 17. juli 2009 skete der store forandringer. Tobisen, som ellers så ud til at være talrig, forsvandt efter uger med nord og nordøstlige vinde.
Sådan er situationen for de almindeligste arter:

	Hos den rødstrubede lom ser situationen ud til at være normal ligesom de senere år, ja måske ses endda en lille fremgang.

	Mallemukken: Taget i betragtning af nedgangen i bestanden som helhed, så ser 2009 indtil videre ret godt ud. Det er det bedste år siden 2005 med knapt 0,5 unge pr. rede.

	Sulen, som bl. a. spiser makrel, som der har været rigtig mange af i sommer, har igen i år haft en meget fin ynglesæson.
	Når mændene på Mykines går efter gråsuler, er det almindeligt at se rester af større sild og makrel, men i år var der også tobiser i nogle af suleungerne.

	Hos edderfuglen, ser det desværre ud til, at kun få unger bliver voksne igen i år.

	Odinshøns er gået meget tilbage de sidste 30-40 år. Men i 2009 var der ca. 16 hanner at se over hele Færøerne imod 8 hanner i 2007.

	Sildemågerne har haft et godt år. Hvordan det går med svartbagen, ved jeg ikke; men det ligner et katastrofe år for sølvmågen. I alle de sølvmågekolonier, som jeg har besøgt, er mindst 75% af ynglefuglene væk, mens de resterende ynglepar har fået unger som normalt.
	På nuværende tidspunkt er det uforståeligt, hvor de 75% af de ynglende sølvmåger er blevet af? Er de døde eller er de immigreret fra Færøerne?

	2009 tegnede til at blive det bedste yngleår i årtier for riden. På Mykines talte jeg den 16. juli 1,7 unge pr. rede. Nogle dage senere blev der fødemangel og mange unger døde; men så vendte situationen, og den 2. aug., som var dagen, hvor de første rideunger fløj fra reden, talte Karsten Larsen 0,78 unge pr. rede, og der var stadigvæk 2 unger i 12 % af rederne. Spørgsmålet er så, hvor mange af de unge rideunger, som nu flyver fra rederne, er stærke nok til at overleve? Flere steder er der fundet døde rideunger på stranden. Og man må ikke glemme, at i de sidste 15 til 20 år er bestanden halveret.

	Havternekolonien nord for bygden på Nólsoy talte omkring 500 par, hvoraf de fleste havde 2 unger. Havternerne kom ofte hjem med 2-4 tobiser på ca. 8-10 cm ad gangen til deres unger, så jeg kan ikke huske, hvornår det sidst så så godt ud.
	Men omkring den 15-18. juli kom havternerne kun med en enkelt tobis af gangen og ynglefuglene var væk længere tid af gangen. Omkring den 22. juli begyndte de flyvefærdig unger at dø og den 24. forsvandt de gamle terner helt fra kolonien, men de kom tilbage dagen efter. Flere kom da med fluer og sommerfugle til deres unger. Den 30. juli var ca. 95% af ungerne døde og de få, som fløj rundt, så meget afkræftede ud, så det er et spørgsmål, om de overlever.
	Jeg har været i forbindelse med folk rundt om på Færøerne, og de siger næsten alle sammen det samme bortset fra, et oppe nordpå døde havterneungerne 1 uge senere end dem på Nólsoy. 2009 blev et helt bundår for havternerne og deres stakkels unger.

	Tejsten ser ud til at få et godt år i år.

	Få lunder har ynglet i år, nogle lagde æg omkring den 20. maj som normalt og disse lunder ser ud til at have fået fede unger på vingerne. De fleste af de lunder, som har prøvet på at yngle i år, omtrent 10–20% af ynglebestanden på Nólsoy og op imod 25-30% på Mykines, har lagt æg omkring 3. juni.
	I den første halvdel af august måned kom lunderne hjem med al mulig slags fisk til ungen, men hele første halvdel af september var der stadigvæk en del sildebærere at se, som alle igen fløj med fine tobiser i den rigtige størrelse
	Trods dette blev der observeret meget få unger i åen på Mykines og på havet rundt om på Færøerne. Så min vurdering af ynglesæsongen for lunderne var antagelig for optimistisk vurderet. Situationen er meget kritisk.

	Stær og solsort ser ud til at have haft et ret godt år, men mange af ungerne er blevet ædt af sildemågerne.

Plante plankton Året 2009 har været et forunderligt år vedrørende plante plankton. Først så det utroligt godt ud, så gik det i bund igen, hvorefter det kom i top igen. Læs mere vedrørende emnet under:
Havstovan (Færøernes Havbiologiske Institut (FAMRI))

Return to website / Return to top

THE BREEDING SUCCES FOR THE SEABIRDS IN 2009

The breeding succes for the seabirds in 2008


Jens-Kjeld Jensen, taxidermist, Nólsoy.
The seabirds seemed to have a successful breeding season in 2009, with plenty of sand eel's late in June and during the first 16 days of July. However, there was a sudden change on 17. July, when the sand eel's disappeared after weeks with North and North Eastern winds.
Here is a short introduction for the most common birds:

	The Red-throated diver seems to have had a fine season - perhaps we even can see an increasing of the population.

	Having in mind the reduction in the population of the Fulmar then they seem to be having the best season since 2005. The breeding success is 0,50 chick in each nest this summer.

	The Gannet who lives from larger fish as mackerel - which there were plenty of this summer - coal fish and herring, had a fine breeding season again this year.
	When the men from Mykines go to get some young grey gannets they normally see remains of herring and mackerel, but this summer they also saw sand eels in some of the birds.

	The Eider will only get very few chicks this year.

	Red-necked Phalarope has decreased a lot the last 30-40 years, but in 2009 at least 16 males were seen around the Faroes compared with 8 in 2007.

	The Lesser Black-backed Gull had a fine season this summer. I don't know yet, how the Great Black-backed Gull is doing, but the Heering Gull is having the worst season ever. In all of the Heering Gull colonies, that I have visited, at least 75% of the breeding pairs had disappeared, while the few left had the same number of chicks as usual.
	At the moment I have no idea about what happened to the 75% of the breeding Heering Gulls - are they dead or have they just abandoned the Faroe Islands?

	The Kittiwakes seemed to get the best season for 10 years. On 16. July I counted 1,7 chick in each nest in Mykines. Some few days later there was a lack of food, causing the death of many chicks, but then the situation got better. I spoke to Karsten Larsen on 2. August, which is the day, when the first chicks leave the nest, and that day Karsten counted 0,78 chick in each nest whereof there were 2 chicks in 12 % of the nests.
	The question that needs to be answered is: How many of the chicks flying around will survive? In many locations round the Faroes dead chicks are found on the beach already. We must not forget, that the Kittiwake population has increased 50 % the last 15 to 20 years.

	There were 500 breeding pairs in the Arctic tern colony right North of the village of Nólsoy. Most of the pairs had 2 chicks and each time they returned from fishing, the terns were bringing 2 to 4 8-10 cm long sand eel's to their chicks. I can't remember having seen a more promising season for the last many years.
	There was a sudden change on 15-18 July, when the parent bird spent more time at sea and only brought back a single sand eel to their chicks each time. As a result, the fledged chicks started to die 22. July. On 24. July the adult Arctic Terns left the colony but returned the day after, bringing flies and butterflies to their hungry chicks. On 30. July app. 95% of the chicks were dead, and the few still flying around looked very poor. It is a question, whether any will survive.
	I have been in connection with people from all over Faroe Islands, and they tell the same story except from the colonies up North, where the chicks died a week later then those on Nólsoy. A terrible year for the poor terns and their chicks.

	The Black Guillemots seem to get a fine season in 2009.

	Few Puffins breed this summer. But the few, that had an egg in the nest 20. May succeeded in bringing up a fat and healthy chick.
	The majority of the Puffins, approximately 10 - 20% of the breeding pairs on Nólsoy and 25-30% of the breeding pairs in Mykines laid their egg around 3. June.
	In the start of August the puffins carried many different sort of fish to the chick, but the first half of September they again feed their chick with sand ells in the right size.
	Still very few fledged chicks were observed in the river in Mykines and on the sea around the Faroe Islands, so I guess I was to optimistic in the start of the season. The situation is very bad for the puffin.

	The Starling and Blackbird seem to have had a fine season, but the most of their chicks were eaten by the Lesser Black-backed Gulls.

Plant plankton behaved strange in 2009. In the beginning the plant plankton reached very high levels, then it went down to the bottom and then it started to rise again. Read more here:
Havstovan (The Faroe Marine Research Institute (FAMRI))