UPPRUNAVØKSTUR Í FØROYUM - OPRINDELIG TRÆVÆKST PÅ FÆRØERNE - THE NATIVE TREES IN FAROE ISLANDS
Baraldur / Juniperus communis alpine
UPPRUNA TRØ Í FØROYUM

Fura


Plantu- og viðarlistin hjá Skógrøkt Landsins


Tá talan er um føroyskan uppruna trævøkstur, kunnu vit seta spurningin: Hvørji trø hava vaksið av sær sjálvum í Føroyum seinastu 1000 árini? Umleið ár 1000 var baraldur (Juniperus communis L. subsp. alpina) tað einasta nálatræið, sum vaks í Føroyum. Og helst vaks tað alla staðni kring oyggjarnar. Tá á døgum nýttu fólk greinirnar av baraldinum til at flætta eitt reip við, sum tey síðani nýttu at binda flagtekjurnar fastar við. Tá man skar torv, var tað heilt vanligt at finna tjúkkar røtur av baraldi í torvmoldini.
Nú á døgum veksur baraldur bert at kalla vanligur í Svínoy. Hann er at kalla heilt horvin á hinum oyggjunum, hóast onkur einkultur runnur stendur onkra staðni. Ein av orsøkunum er, at tær útsettu snjóharurnar Lepus timidus, innfluttar úr Noregi 1. august 1855, fara heilt illa við teimum nýggju sprotunum á baraldinum á vetri.

Fýra leyvtrø vóru eisini vanlig tá, urtapílur Salix herbacea L., loðpílur Salix lanata L., pálmapílur Salix phylicifolia L. og arktiskur pílur Salix arctica Pallas. Tey bæði seinastu eru nærum avoydd av seyði.

Hassiltræ Corylus avellana L. vaks eisini í Føroyum umleið ár 1000. Man veit ikki, um hassil var eitt uppruna træ, ella um víkingarnir høvdu hassilnøtur við sær, sum teir síðani sáddu. Helst hvarv hassil úr Føroyum vegna veðurlagsbroytingar umleið ár 1200. Í Hetlandi var hassil heilt vanligt; men nú er tað við at hvørva har eisini, hóast okkurt hendinga træ enn stendur eftir.

Bjørk, Betula nana og B. pubescens hava vaksið í Føroyum síðan ta seinastu ístíðina fyri umleið 10.000 árum síðani. Betula nana hvarv helst fyri langari tíð síðani, meðan B. pubescens, sum helst bert hevur vaksið á nøkrum fáum plássum, hvarv, tá fólk settu búgv í Føroyum.

 

FØROYSK TRØ

Urtapílur

Urtapílur / Salix herbacea L

Urtapílur / Salix herbacea L

Urtapílur Salix herbacea L., sera vanligur.

Urtapílur Salix herbacea L., sera vanligur. Urtapílur Salix herbacea L., sera vanligur.
Urtapílur / Salix herbacea L Urtapílur / Salix herbacea L Urtapílur / Salix herbacea L
Urtapílur Salix herbacea L., sera vanligur. Urtapílur Salix herbacea L., sera vanligur. Urtapílur Salix herbacea L., sera vanligur.
  Loðpílur  
  Loðpílur Salix lanata L., sera sjáldsamur, grør bert eina staðni í Streymoy.  
Lošpķlur, hon, Salix lanata L. Lošpķlur, hon, Salix lanata L. Lošpķlur, hon, Salix lanata L.

Loðpílur, hon, Salix lanata L.

Loðpílur, hon, Salix lanata L.

Loðpílur, hon, Salix lanata L.

Lošpķlur, hon, Salix lanata L. Blóma av loðpíli / Salix lanata L. Lošpķlur, hon, Salix lanata L.

Loðpílur, hon, Salix lanata L.

Blóma av loðpíli Salix lanata L.

Loðpílur, hon, Salix lanata L.

Blóma av lošpķli / Salix lanata L. Blóma av lošpķli / Salix lanata L. Blóma av lošpķli / Salix lanata L.
Blóma av loðpíli Salix lanata L.

Blóma av loðpíli Salix lanata L.

Blóma av loðpíli Salix lanata L.
  Blóma av loðpíli / Salix lanata L.  
  Blóma av loðpíli Salix lanata L.  
Arktiskur pílur Blóma av arktiskum píli Blóma av arktiskum píli
Arktiskur pílur Salix arctica Pallas, sjáldsamur.
Blóma av arktiskum píli Salix arctica Pallas.
Blóma av arktiskum píli Salix arctica Pallas.
Pálmapílur Pálmapílur Pálmapílur / Salix phylicifolia L.
Pálmapílur Salix phylicifolia L. Pálmapílur Salix phylicifolia L. Pálmapílur Salix phylicifolia L.
Pálmapílur / Salix phylicifolia L. Pálmapílur / Salix phylicifolia L. Pálmapílur / Salix phylicifolia L.
Pálmapílur Salix phylicifolia L. Pálmapílur Salix phylicifolia L. Pálmapílur Salix phylicifolia L.
Pálmapílur / Salix phylicifolia L.   Pálmapílur / Salix phylicifolia L.
Pálmapílur Salix phylicifolia L.   Pálmapílur Salix phylicifolia L.
Baraldur ķ Boršoy. Kvennbaraldur. Annleyg Patursson við eini baraldarklótu.
Baraldur Juniperus communis L. subsp. alpina í Borðoy.
Kvennbaraldur Juniperus communis L. subsp. alpina.

Hesa baraldarklótuna fann Bernhard Joensen í Líðini í Kollafirði í 1948. Poula og Jógvan Christiansen keyptu seinni húsini hjá Bernhard - við klótuni í, og lótu tá Náttúrugripasavninum hana.

Les tekstin hjá Posta frá 2011 um einiber og krákuber

Baraldur / Juniperus communis alpine  
  Baraldur Juniperus communis L. subsp. alpina í Streymoy.  
Baraldur / Juniperus communis alpine Baraldur / Juniperus communis alpine Baraldur / Juniperus communis alpine
Baraldur Juniperus communis L. subsp. alpina í Streymoy. Baraldur Juniperus communis L. subsp. alpina í Streymoy. Baraldur Juniperus communis L. subsp. alpina í Streymoy.
Baraldur / Juniperus communis alpine ♀ Baraldur / Juniperus communis alpine Baraldur / Juniperus communis alpine ♂
Baraldur Juniperus communis L. subsp. alpina í Streymoy. Kvennplanta ♀ Baraldur Juniperus communis L. subsp. alpina í Streymoy. Baraldur Juniperus communis L. subsp. alpina í Streymoy. Kallplanta ♂
  Baraldur, Viðoy  
  Baraldur, Viðoy  
Baraldur í Viðoy Baraldur ķ Višoy Baraldur ķ Višoy
Føroya størsti baraldur í Viðoy mátar gott 6 x 6 metur í tvørmál. Føroya størsti baraldur í Viðoy mátar gott 6 x 6 metur í tvørmál. Tað er ikki bara sum at siga tað, tá mann skal avmyndað plantur í fleiri hundrað metra hædd í bjørgunum.
  Baraldur í Svínoy  
  Baraldur í Svínoy Juniperus communis L. subsp. alpina.  
Baraldur į Vega, Noreg Baraldur į Vega, Noreg Baraldur į Vega, Noreg
Baraldur á Vega, Noreg Baraldur á Vega, Noreg Baraldur á Vega, Noreg
Blendingur av Salix úr Gásadali Blendingur av Salix úr Gásadali
Blendingur av Salix úr Gásadali.   Blendingur av Salix úr Gásadali
Blendingur av Salix śr Gįsadali Blendingur av Salix śr Gįsadali Blendingur av Salix śr Gįsadali

Blendingur av Salix úr Gásadali.

Blendingur av Salix úr Gásadali. Blendingur av Salix úr Gásadali.
  Blendingur av Salix úr Viðoy  
  Blendingur av Salix úr Viðoy.  
Blendingur av Salix śr Višoy. Blendingur av Salix śr Višoy. Blendingur av Salix śr Višoy.
Blendingur av Salix í Viðoy. Blendingur av Salix í Viðoy. Blendingur av Salix í Viðoy.

Blendingar millum Salix arctica / herbacea og lanata vaksa bert í fáum plássum sum til dømis í Viðoy, Kunoy og Vágum.
 
Pálmapílur Salix phylicifolia L.
Pálmapílur, S. phylicifolia, hevur meira ella minni vaksið alla staðni í Føroyum í upp til 300 metra hædd síðan ístíðina. So pálmapílurin, sum tann dag í dag veksur í Traðardali í Sandoy, Hvalvík, Gøtunesi, Hovi, Kunoy og Kalsoy er føroyskur upprunavøkstur.
Søgnin sigur, at Ole Larvesen, sýslumaður í Eysturoy, eisini hevði pálmapíl við sær úr Noregi, og setti hann niður á Strondum í í Eysturoy í 1661 ella 1662. Somuleiðis skal ein systur Ole Larvesen, Vísa Marjun í Øravík, hava sett niður teir pílar, sum vuksu vesturi í Pálmsskógi.

Les nærri í Fróðskaparriti 2. bók 1953

Ein av pálmapílunum úr Øravík veksur á Tvøroyri í dag, og 21.07.2016 sá hann soleiðis út

Pįlmapķlur / Salix phylicifolia L.

 
INNFLUTT TRØ
Í dag vaksa trø og runnar kring alt landið, sum eru innflutt úr millum annað Eldlandinum (Suðuramerika), Alaska, Tasmania, New Zealandi og úr Norðanlondum. Nógv trø og runnar hava annars ilt við at trívast í Føroyum, vegna tann nógva vindin og saltið í luftini!
 

Sjórok í Nólsoy

 
Enebær / Juniperus communis alpine
OPRINDELIG TRÆVÆKST PÅ FÆRØERNE

Fyrretræ, som har slået rødder i en sten på Færøerne

 

Når man taler om den oprindelige trævækst på Færøerne, kan man lige så godt stille spørgsmålet: Hvilke træer har groet naturligt her de sidste 1000 år?

Omkring år 1000 var enebær (Juniperus communis L. subsp. alpina) det eneste oprindelige nåletræ på Færøerne og var antageligt meget almindelig overalt. Dengang flettede man grenene til en slags reb, som man bla. brugte til at surre tagene på husene fast med. Da man skar tørv, var det også almindeligt at finde tykke enebær rødder i tørvejorden.
I dag er enebær kun almindelig på Svínoy. På de andre øer er de enten helt forsvundet eller også er der kun nogle enkelte buske igen. Bla. er de udsatte sneharer Lepus timidus, indførte fra Norge 1. august 1855, ret hårde ved de nye skud om vinteren.

Fire løvtræer var også almindelige dengang, urtepil Salix herbacea L., uldpil Salix lanata L., palmepil Salix phylicifolia L. og arktisk pil Salix arctica Pallas. De to sidstnævnte er nærmest forsvundet på grund af fårene.

Almindelig Hassel Corylus avellana L. groede på Færøerne omkring år 1000. Man ved ikke, om hassel er et oprindeligt færøsk træ eller om det var vikingerne, som havde hasselnødder med, som de siden såede. Antagelig forsvandt hassel fra Færøerne på grund af klimaændringer omkring år 1200. På Shetland var hassel almindelig, men nu den ved at forsvinde helt, der gror dog stadigvæk nogle enkelte træer der endnu.

Birk, Betula nana og B. pubescens har groet på Færøerne siden den sidste istid for omkring for 10.000 år siden. Betula nana forsvandt sandsynligt hurtigt, mens B. pubescens, som antagelig kun groede ret lokalt, forsvandt, da Færøerne blev befolket.

 
FÆRØSKE TRÆER
Urtepil / Salix herbacea L. Urtepil / Salix herbacea L. Urtepil / Salix herbacea L.
Urtepil Salix herbacea L., meget almindelig.
Urtepil Salix herbacea L., meget almindelig. Urtepil Salix herbacea L., meget almindelig.
Urtepil / Salix herbacea L. Urtepil / Salix herbacea L. Urtepil / Salix herbacea L.
Urtepil Salix herbacea L., meget almindelig. Urtepil Salix herbacea L., meget almindelig. Urtepil Salix herbacea L., meget almindelig.
  Uldpil Salix lanata L  
  Uldpil Salix lanata L., meget sjælden, gror kun et sted på Streymoy.  
Uldpil Salix lanata L., hunplante Uldpil Salix lanata L., hunplante Uldpil Salix lanata L., hunplante

Uldpil Salix lanata L., hunplante.

Uldpil Salix lanata L., hunplante.

Uldpil Salix lanata L., hunplante.

Uldpil Salix lanata L., hunplante Blomst fra uldpil / Salix lanata L Uldpil Salix lanata L., hunplante

Uldpil Salix lanata L., hunplante.

Blomst fra uldpil Salix lanata L.

Uldpil Salix lanata L., hunplante.

Blomst fra uldpil / Salix lanata L Blomst fra uldpil / Salix lanata L Blomst fra uldpil / Salix lanata L
Blomst fra uldpil Salix lanata L.

Blomst fra uldpil Salix lanata L.

Blomst fra uldpil Salix lanata L.
  Hybrid af Salix fra Gásadalur.  
  Blomst fra uldpil Salix lanata L.  
Arktisk pil Blomst fra arktisk pil Blomst fra arktisk pil
Arktisk pil Salix arctica Pallas, sjælden.
Blomst fra arktisk pil Salix arctica Pallas. Blomst fra arktisk pil Salix arctica Pallas.
Palmepil Salix phylicifolia L Palmepil Salix phylicifolia L Palmepil / Salix phylicifolia L.
Palmepil Salix phylicifolia L. Palmepil Salix phylicifolia L. Palmepil Salix phylicifolia L.
Palmepil / Salix phylicifolia L. Palmepil / Salix phylicifolia L. Palmepil / Salix phylicifolia L.
Palmepil Salix phylicifolia L. Palmepil Salix phylicifolia L. Palmepil Salix phylicifolia L.
Palmepil / Salix phylicifolia L.   Palmepil / Salix phylicifolia L.
Palmepil Salix phylicifolia L.   Palmepil Salix phylicifolia L.
Enebær på Borðoy. Hunplante af enebær. Annleyg Patursson med en gammel enebærrod.
Enebær Juniperus communis L. subsp. alpina på Borðoy.
Hunplante af enebær Juniperus communis L. subsp. alpina.

Denne enebærrod blev fundet af Bernhard Joensen i Líðini, Kollafjørður i 1948. Senere købte Poula og Jógvan Christiansen Bernhard's hus - med roden, som de overdrog til Náttúrugripasavnið, som er Færøernes Naturhistoriske Museum.

  Enebær / Juniperus communis alpine  
  Enebær Juniperus communis L. subsp. alpina på Streymoy.  
Enebær / Juniperus communis alpine Enebær / Juniperus communis alpine Enebær / Juniperus communis alpine
Enebær Juniperus communis L. subsp. alpina på Streymoy. Enebær Juniperus communis L. subsp. alpina på Streymoy. Enebær Juniperus communis L. subsp. alpina på Streymoy.
Enebær / Juniperus communis alpine ♀ Enebær / Juniperus communis alpine Enebær / Juniperus communis alpine ♂
Enebær Juniperus communis L. subsp. alpina på Streymoy. Hunplante ♀ Enebær Juniperus communis L. subsp. alpina på Streymoy. Enebær Juniperus communis L. subsp. alpina på Streymoy. Hanplante ♂
  Enebærbusk, Viiðoy  
  Enebærbusk, Viðoy  
Enebær på Viðoy Enebær på Viðoy Enebær på Viðoy
Færøernes største enebærbusk på Viðoy måler ca. 6 x 6 metur i diameter. Færøernes største enebærbusk på Viðoy måler ca. 6 x 6 metur i diameter. Det er ikke altid så let at fotografere planter i flere hundrede meters højde på de færøske klippehylder.
  Enebær fra Svínoy Juniperus communis alpin  
  Enebær på Svínoy Juniperus communis L. subsp. alpina.  
Enebær på Vega, Norge Enebęr på Vega, Norge Enebęr på Vega, Norge
Enebær på Vega, Norge Enebær på Vega, Norge Enebær på Vega, Norge
Hybrid af Salix fra Gásadalur. Hybrid af Salix fra Gásadalur.
Hybrid af Salix fra Gásadalur.   Hybrid af Salix fra Gásadalur.
Hybrid af Salix fra Gásadalur. Hybrid af Salix fra Gásadalur. Hybrid af Salix fra Gásadalur.
Hybrid af Salix fra Gásadalur. Hybrid af Salix fra Gásadalur. Hybrid af Salix fra Gásadalur.
  Hybrid af Salix fra Viðoy  
  Hybrid af Salix fra Viðoy.  
Hybrid af Salix fra Višoy. Hybrid af Salix fra Višoy. Hybrid af Salix fra Višoy.
Hybrid af Salix på Viðoy. Hybrid af Salix på Viðoy. Hybrid af Salix på Viðoy.

Hybrider mellem Salix arctica / herbacea og lanata vokser få steder, bla. på Viðoy, Kunoy og Vágoy.
Palmepil Salix phylicifolia L.

Palmepil, S. phylicifolia, har vokset over det meste af Færøerne i op til 300 meters højde siden den sidste istid. Så de palmepil, som den dag i dag gror i for eksempel Traðardalur på Sandoy, på nogle fjeldsider ved Gøtu på Eysturoy, Hvalvík, Hovi, Kunoy og Kalsoy, er rester af den oprindelige færøske vækst.

Sagnet siger, at Ole Larvesen, sysselmand på Eysturoy, også havde palmepil med fra Norge, og plantede den med succes i Strendur i Eysturoy i 1661 eller 1662. Hans søster plantede palmepil i Øravík, hvor den nu er uddød.
Læs mere
En af de indførte norske palmepil vokser i Tvøroyri på Suðuroy, og 21.07.2016 så den således ud

Pálmapílur / Salix phylicifolia L.

INDFØRTE TRÆER
I dag vokser her træer og buske, som er indførte fra bl.a. Ildlandet (Sydamerika), Alaska, Tasmania, New Zealand og fra Skandinavien. Mange træer og buske kan ikke vokse på Færøerne på grund af megen blæst og derfor en masse salt i luften!
 

Salt i luften på Nólsoy

 
Juniper / Juniperus communis alpine
NATIVE TREES IN THE FAROE ISLANDS

Pine, trying to survive in the Faroes

 

When we are talking about the native trees in the Faroe Island we could ask: Which trees grew naturally here the last 1000 years?

Around year 1000 juniper (Juniperus communis L. subsp. alpina) was the only native coniferous tree, growing in the Faroe Islands. Probably it was common all over the islands.

That time people weaved the branches of the juniper into a rope, which they used to tie down the roofs of their houses, which were made of grass turf. When they cut the turf, they often found thick juniper roots in the mould.
Today the only common place for juniper is in Svínoy. On the other islands it has almost completely disappeared, with some few bushes here and there. One of the enemies are the mountain hares Lepus timidus, imported from Norway 1. August 1855 and released in the Faroese nature, since they feed from the new juniper shoots during the winter.

Four species of leaftrees were common those days, Dwarf Willow Salix herbacea L., Woolly Willow Salix lanata L., Tea-leaved Willow Salix phylicifolia L. and Arctic Willow Salix arctica Pallas. The last two have almost dissapeared because of the sheep.

Hazel Corylus avellana L. grew in the Faroe Islands app. around year 1000. No one knows, whether hazel was of Faroese origin, or if perhaps the vikings brought hazel nuts with them, which they have planted. Presumably hazel disappeared in the Faroes because of climate changing around year 1200. In Shetland hazel was common, but it has almost disappeared now. Still, a single tree is growing here and there.

Birch, Betula nana and B. pubescens have grown in the Faroe Islands since the last glaciation, approximately 10.000 years ago. Betula nana disappeared a long time ago opposite B. pubescens, which probably only grew in some few locations, and disapeared when humans took up settlement in Faroe Islands.

 

FAROESE TREES

Dwarf Willow Salix herbacea L Dwarf Willow / Salix herbacea L Dwarf Willow / Salix herbacea L
Dwarf Willow Salix herbacea L., very common.
Dwarf Willow Salix herbacea L., very common. Dwarf Willow Salix herbacea L., very common.
Dwarf Willow / Salix herbacea L Dwarf Willow / Salix herbacea L Dwarf Willow / Salix herbacea L
Dwarf Willow Salix herbacea L., very common. Dwarf Willow Salix herbacea L., very common. Dwarf Willow Salix herbacea L., very common.
  Woolly Willow, Faroe Islands
  Woolly Willow Salix lanata L., very rare, growes in only one location in Streymoy.  
Woolly Willow Salix lanata L., female Woolly Willow Salix lanata L., female Woolly Willow Salix lanata L., female

Woolly Willow Salix lanata L., female.

Woolly Willow Salix lanata L., female.

Woolly Willow Salix lanata L., female.

Woolly Willow Salix lanata L., female Blossom from Woolly Willow / Salix lanata L Woolly Willow Salix lanata L., female

Woolly Willow Salix lanata L., female.

Flowering Woolly Willow Salix lanata L.

Woolly Willow Salix lanata L., female.

Blossom from Woolly Willow / Salix lanata L Blossom from Woolly Willow / Salix lanata L Blossom from Woolly Willow / Salix lanata L
Flowering Woolly Willow Salix lanata L. Flowering Woolly Willow Salix lanata L. Flowering Woolly Willow Salix lanata L.
  Blossom from Woolly Willow / Salix lanata L  
  Flowering Woolly Willow Salix lanata L.  
Arctic Willow Flower from Arctic Willow Flower from Arctic Willow
Arctic Willow Salix arctica Pallas, rare.
Flowering Arctic Willow Salix arctica Pallas.
Flowering Arctic Willow Salix arctica Pallas.
Tea-leaved Willow Salix phylicifolia L Tea-leaved Willow Salix phylicifolia L Tea-leaved Willow / Salix phylicifolia L.
Tea-leaved Willow Salix phylicifolia L. Tea-leaved Willow Salix phylicifolia L. Tea-leaved Willow Salix phylicifolia L.
Tea-leaved Willow / Salix phylicifolia L. Tea-leaved Willow / Salix phylicifolia L. Tea-leaved Willow / Salix phylicifolia L.
Tea-leaved Willow Salix phylicifolia L. Tea-leaved Willow Salix phylicifolia L. Tea-leaved Willow Salix phylicifolia L.
Tea-leaved Willow Salix phylicifolia L   Tea-leaved Willow Salix phylicifolia L
Tea-leaved Willow Salix phylicifolia L.   Tea-leaved Willow Salix phylicifolia L.
Juniper in Borðoy. Female Juniper. Annleyg Patursson with a Juniper root.
Juniper Juniperus communis L. subsp. alpina in Borðoy.
Female Juniper Juniperus communis L. subsp. alpina.

Bernhard Joensen found this juniper root in Líðini, Kollafjørður in 1948. Later Poula and Jógvan Christiansen bought Bernhards house. They then donated the root to Náttúrugripasavnið, which is the Faroese Natural Museum.

  Juniper / Juniperus communis alpine  
  Juniper Juniperus communis L. subsp. alpina in Streymoy.  
Juniper / Juniperus communis alpine Baraldur / Juniperus communis alpine Juniper / Juniperus communis alpine
Juniper Juniperus communis L. subsp. alpina in Streymoy. Juniper Juniperus communis L. subsp. alpina in Streymoy. Juniper Juniperus communis L. subsp. alpina in Streymoy.
Juniper / Juniperus communis alpine ♀ Juniper / Juniperus communis alpine Juniper / Juniperus communis alpine ♂
Juniper Juniperus communis L. subsp. alpina in Streymoy. Female plant Juniper Juniperus communis L. subsp. alpina in Streymoy. Juniper Juniperus communis L. subsp. alpina in Streymoy. Male plant
  Juniper in Viðoy  
  Juniper in Viðoy  
Juniper on Viðoy Juniper on Viðoy Juniper on Viðoy
The largest juniper on Faroe Islands grows on Viðoy. It measures app. 6 x 6 metres in diameter. The largest juniper on Faroe Islands grows on Viðoy. It measures app. 6 x 6 metres in diameter. It ain't that easy to photograph plants on the narrow paths several hundred metres high in the Faroese mountains.
  Juniper on Svínoy Juniperus communis alpine  
  Juniper in Svínoy Juniperus communis L. subsp. alpina.  
Juniper on Vega, Norway Juniper on Vega, Norway Juniper on Vega, Norway
Juniper on Vega, Norway Juniper on Vega, Norway Juniper on Vega, Norway
Hybrid of Salix from Gásadali Hybrid of Salix from Gásadalur
Hybrid of Salix from Gásadalur.

 

Hybrid of Salix from Gásadalur.
Hybrid of Salix from Gásadalur Hybrid of Salix from Gásadalur Hybrid of Salix from Gásadalur
Hybrid of Salix from Gásadalur. Hybrid of Salix from Gásadalur. Hybrid of Salix from Gásadalur.
  Hybrid of Salix from Viðoy  
  Hybrid of Salix from Viðoy.  
Hybrid of Salix from Višoy. Hybrid of Salix from Višoy. Hybrid of Salix from Višoy.
Hybrid of Salix in Viðoy. Hybrid of Salix in Viðoy. Hybrid of Salix in Viðoy.

Hybrids between Salix arctica / herbacea and lanata only grow in few places as for example Viðoy, Kunoy and Vágoy.
Tea-leaved Willow Salix phylicifolia L.

S. phylicifolia covered parts of the lowlands up to approximately 300 metres height since the last glaciation. So the Tea-leafed Willows, today growing in Traðardalur in Sandoy, and in some impassable mountain paths near Gøtu in Eysturoy, Hvalvík, Hovi, Kunoy and Kalsoy are remains of the Faroese first growth of origin.

The legend says, that the local sherif (sysselmand), Ole Larvesen in Eysturoy, also brought the plant from Norway and planted it with succes in Strendur, Faroe Islands in 1661 or 1662. His sister Marjun, brougt the plant with her to Øravík in Suðuroy.
Read more
One of the imported Norwegian Tea-leaved Willows grows in Tvøroyri in Suðuroy, and this is how it looked 21.07.2016

Pálmapílur / Salix phylicifolia L.

IMPORTED TREES
Today many imported trees and bushes from for example South America, Alaska, Tasmania, New Zealand and Scandinavia are growing all over the islands. Many sort of trees and bushes can't survive in the Faroe Islands because of the hard winds and salty air!
 

Salt in the air on Nólsoy

 
Copyright ©Jens-Kjeld Jensen
All Rights Reserved