STØÐAN HJÁ BÚFUGLINUM 2023 - YNGLESÆSONEN 2023 - THE BREEDING SEASON 2023 |
|
STØÐAN HJÁ BÚFUGLINUM Í 2023
Støðan hjá búfuglinum í 2022
Aftur til heimasíðuna |
|
Jens-Kjeld
Jensen, fuglaútstappari, Nólsoy.
|
2023 var eitt ár víð nærum ongum fuglakrími, og pisur komu eisini undan fleiri av okkara mest hóttu fuglum. |
Seinast í oktober 2023 var fuglakrím staðfest hjá heimafugli í Kollafirði og á Eiði. Men eftir sum so fáir villini fuglar eru kannaðir, hava vit ikki so stóra vitan. Til dømis vórðu 6 deyðir og hálvdeyðir starar funnir í bygdini í Nólsoy í september. Funnar vorðu eisini 2 krákur, og tá tann eina varð kannað, vísti tað seg, at hon hevði fuglakrím. Fyrst í september sá man nógvan deyðan náta – eitt stað lógu umleið 20 deyðir. Tá teir vórðu kannaðir, vísti tað seg, at teir eisini vóru deyðir av fuglakrími. |
|
Hetta er støðan hjá vanligastu fuglasløgunum: |
|
|
Lómurin: Fleiri pør fingu ungar í ár, so sum heild er ein lítil framgongd at síggja hjá teimum tilsamans 30-40 pørunum. Tíverri fingu tey 3 pørini í Nólsoy bara 2 ungar í ár.
|
|
|
|
Nátin: Í økinum, har eg telji náta í Nólsoy, kom umleið 0,32 ungi undan í hvørjum reiðri, og tað er undir miðal. Tað vóru eisini 10% færri reiður. Út frá tølunum av ungum, sum verða fangaðir í tíðarskeiðnum frá 21. august til fyrst í september, bendir alt á, at nátastovnurin er minkaður væl meira enn 10% vegna fuglakrímið í 2022. Men eingi beinleiðis tøl eru tøk.
|
|
Her sæst, hvar ein føroyskur náti fer eftir føði til ungan. |
Mynd: Johan Henrik Funder Castenschiold |
|
|
Skrápur: 2023 var eitt gott ár hjá skrápinum. Vektin á lírunum (ungunum) var, sum hon átti at vera, so alt sær gott út. Men vit hava eingi meira akkurát tøl. |
|
|
Súlan: Stór øki vóru púra tóm í 2023. og tað er slóðin av fuglakríminum, sum herjaði í súlubølinum seinasta ár. Man hevur ikki talt stovnin enn. Eingin grásúla varð tikin í 2023.
|
|
______________________________________________________________________________ |
Nólsoy 15.10.2022 |
|
Deyðar súlur skola enn upp á land, so fuglakrímið hevur rakt føroyska súlustovnin meint. |
|
|
Skarvur: Stovnurin sær út til at vaksa; men við sniglafarti. Talið á verpingarfugli er langt frá talinum vit høvdu frá áðrenn 2021, tá 95% av skarvastovninum av óskiljandi orsøkum hvarv.
|
|
|
Æðan: Stovnurin er enn í fríum falli. Til dømis er æðustovnurin í Nólsoy minkaður við eini helvt síðan 2005. Eingir ungar hava verið at sæð í havnini í Nólsoy í 2023.
Sum tað sær út, er æðustovnurin á Sumbiarhólmi farin í skelk, og møguliga er orsøkin menniskjansligt virksemi
(lívfrøðiligar granskingar?) mitt í verpingartíðini
|
|
|
Tjaldur: Í nógv ár hevur støðan hjá okkara tjóðfugli tjaldrinum verið ógvuliga vánalig. Í 1981 vóru 214 tjaldurspør í Nólsoy, meðan bert 30 pør royndu at reiðrast í 2019. Nú í 2023 tyktist vend verða komin í, og fleiri ungar sóust kring landið. |
|
|
Lógv og spógvi: Eftir eina stóra afturgongd gongur nú bara framá hjá lógv og spógva. Serliga spógvin sær út til at trívast væl, eins og hann hevur gjørt seinastu árini. 2023 varð eitt gott ár hjá báðum.
|
|
|
|
Helsareyði: Nøkur av vøtnunum, har helsareyðin treivst best, vórðu púra oyðiløgd av grágásum og brandgásum í 2021, so á hesum vøtnunum komu eingir ungar undan. Men í 2023 vóru gæsnar ikki at síggja við vøtnini, so helsareyðin hevði eitt gott ár í 2023.
|
|
|
Skúgvi og kjógvi: 2022 varð eitt katastrofuár hjá skúgvanum. Sambært Sjúrði Hammer er skúgvastovnurin í Skúvoy minkaður við umleið 70 %, men tá skulu vit minnast, at nógvur verpingarfuglur varð skotin í 2021, áðrenn fuglakrímið so kom og drap frá hond í 2022. Tað sama ger seg galdandi í Nólsoy. Vit vita ikki, um nøkur pisa kom undan í 2023
Vit kenna ikki orsøkina, men ikki ein einasti kjógvapisa varð floygd í 2023, hóast ov mikið var til av nebbasild, og at fuglasløgini rita, lundi og terna, sum kjógvin eisini livir av, allir høvdu eitt gott summar. |
|
|
|
Bládúgva: Bládúgvustovnurin í Nólsoy fór aftur við umleið 25 %, tá nógvur verpingarfuglur doyði av fuglakrími longu í juni mánað 2022. Í september vórðu eisini bládúgvur funnar, sum vóru deyðar av fuglakrími. Í 2023 sást eingin framgongd í mun tíl 2021, men nú er verða ongar deyðar bládúgvur við fuglakrími funnar longur. Hin vegin eru fleir skotnar bládúgvur funnar. |
|
|
Likkan og fiskimásin: Fáar likkur vórðu raktar av fuglakrími, so støðan var hampuliga góð. Men nógvir fiskimásar doyðu av fuglakrími, og svartbakar við, so hjá hesum báðu seinnu komu ikki nógvar pisur undan í 2023. Tað hevur ikki sæð so illa út hjá hesum báðum seinastu minst 50 árini. |
|
|
Ritan: Hevur haft tað besta verpingarúrslitið í fleiri áratíggju við 1,3 + pisu í hvørjum reiðri.
Ritustovnurin er minkaður við einari helvt seinastu 30 árini. Í Onglandi og Írlandi minkaðu stovnarnir við 63% frá 1986 til 2014, og alt bendir á, at støðan er tann sama her á landi. |
|
|
Ternan: Hevði tað sera gott í 2023. Tað kom 1+ pisa í hvørt reiður. Tær fyrstu vórðu floygdar 22. juli og tær seinastu um miðjan august.
|
|
|
Lomvigin: Eingi neyv tøl eru tøk, men alt bendir á, at væl av pisum komu undan í 2023.
Lomvigarstovnurin er óhugnaliga lítil í mun til tað, hann var fyri umleið 55 árum síðani, tá niðurgongdin av álvara byrjaði. Vit hava einans umleið 85.000 pør í Føroyum.
Vónirnar í Noregi eru heldur ikki bjartar. Robert T. Barrett heldur, at lomvigin er útdeyður í Noregi um 50 ár.
|
|
|
Álka: Ongar fráboðanir finnast. |
|
|
Teisti: Støðan hjá teistanum var tann sama í 2023, ella tann sama sum árið framman undan. Hann tykist enn hava tað gott í flestu støðum í landinum, og serliga í Norðoyggjum; men í Nólsoy er hann í stórari afturgongd. Teistin er friðaður, men hann verður skotin, hóast tað, og kanska serliga í økinum nærhendis Tórshavn.
|
|
|
Lundin: Teir fáu lundarnir, sum enn eru eftir, høvdu tað sera gott í 2023, og nógvar pisur komu undan. Hóast lundastovnurin má sigast at vera sera hóttur, fleygaðu menn alíkavæl 7000 lundar kring landið. Tá menn so eisini byrjaðu at skjóta svartfugl 1. oktober, lógu nógvar lundapisur á sjónum, og tá vórðu nógvar skotnar.
|
|
|
Kvørkveggja: Stovnurin sær út til at hava funnið eina javnvág, síðani hann var í hæddini fyrst í 2000. Eitt tíðarskeið minkaði stovnurin nógv, men nú veksur hann aftur.
Men eins og í øðrum londum verða alt ov nógvir ungar og vaksnar kvørkveggjur dripnar av leysum kettum, sum er ein óloystur trupulleiki í 13 av okkara 18 oyggjum. |
|
|
Stari og gráspurvur: Í 2023 fingu stararnir bara eina urpt. Tað vil siga, at stararnir vurpu bara eina ferð. Gráspurvurin hevði tað betri, men í Nólsoy gongur bara afturá hjá honum. Vónandi fer tað at ganga frámá aftur hjá honum í 2024. |
|
|
Steinstólpa, grátítlingur og músabróðir: Eingi tøl eru tøk, men 2023 tyktist vera eitt gott ár hjá øllum trimum sløgunum. Men músabróðurin er serliga nógv hóttur av øllum kettunum, sum eru alla staðni, og sum taka hann. Í Nólsoy vóru 11 kettur í 2023, og av teimum eru 3 innikettur. |
|
Plantuplankton |
Les nærri á leinkjuni niðriundir |
Havstovan (The Faroe Marine Research Institute (FAMRI)) |
|
YNGLESÆSONEN I 2023
Ynglesæsonen 2022
Retur
til hjemmesiden / Retur til toppen |
|
Jens-Kjeld
Jensen, konservator, Nólsoy.
|
2023 blev et år med næsten ingen fugleinfluenza, og flere af vores mest truede artet havde også den bedste ynglesæson i årevis. |
Sidst i oktober 2023 var der konstateret fugleinfluenza i 2 tamfugle hold i Kollafjørður og i Eiði. Men da næsten ingen vilde fugle er undersøgt, er videnen ikke den bedste. For eksempel blev der fundet 6 døde og halvdøde stære i bygden i Nólsoy i september. Der blev også fundet 2 krager, hvoraf den ene blev undersøgt, og den havde fugleinfluenza. Først i september så man døde gamle mallemukker flere steder, et sted blev der talt ca. 20 på en lille område. Da de blev undersøgt, viste det sig, at de også var døde af fugleinfluenza. |
|
Sådan er situationen for de almindeligste arter: |
|
|
Rødstrubet lom: Flere par fik unger på vingerne og som helhed må den rødstrubede lom siges at være i en lille fremgang med ialt ca. 30-40 ynglepar.
Men de tre par på Nólsoy fik kun 2 unger på vingerne i år.
|
|
|
|
Mallemukken: I området på Nólsoy, hvor jeg tæller mallemukkerne, kom der ca 0,32 unge pr. rede, og det er under middel. Antallet af reder er faldet med 10%. Ud fra antallet af unger, som blev fanget i perioden 21. august til først i september, ser det ud til, at ynglebestanden er gået meget mere end 10% tilbage på grund af fugleinfluenzaen i 2022. Men der foreligger ingen nøjagtige tal.
|
|
Her kan man se, hvor en færøsk mallemuk henter føde til sin unge. |
Foto: Johan Henrik Funder Castenschiold |
|
|
Almindelig skråpe: 2023 har været et godt år for skråperne, vægten på ungerne var oppe på det normale i år alt ser godt ud. Men der foreligger ingen tal på ynglesucceen. |
|
|
Sulen: Der var store områder tomme i sulekolonien i 2023, og det skyldes sidste års udbrud af fugleinfluenza. Antallet af ynglefugle er ikke opgjort endnu, og man tog ikke suleunger i 2023. |
|
______________________________________________________________________________ |
Nólsoy 15.10.2022 |
|
Der skyller stadig døde suler på land, så fugleinfluenzaen har slået hårdt på den færøske sulebestand. |
|
|
Topskarv: Bestanden af ynglefugle ser ud til at gå meget langsomt frem, men den er langt fra at komme op på samme antal som før 2021, hvor 95% af bestanden forsvandt af uforklarlige årsager. |
|
|
Edderfuglen: Bestanden ser ud til at være i frit fald og ingen unger har været at se i havnen på Nólsoy i 2023.
Som det ser ud, er edderfuglebestanden på Sumbiarhólmur kollapset helt, og det kan skyldes menneskelig aktivitet (biologiske undersøgelser?) på stedet midt i ynglesæsongen.
|
|
|
Strandskaden: I en hel årrække har strandskaden haft en meget dårlig ynglesucces. I 1981 var var 214 par på Nólsoy, mens kun 30 par gjorde yngleforsøg i 2019.
2023 blev et ret godt år for strandskaderne, og der blev set unger mange steder. |
|
|
Hjejle og lille regnspove: Det ser ud til at gå fremad med bestanden, efter en stor nedgang. Især lille regnspove ser ud til at gå frem - lige som den har gjort i de senere år. 2023 ser ud til at være som de foregående år. |
|
|
|
Odinshøns: Nogle at de bedste søer for odinshøns at yngle i, blev helt raseret af grågæs og bramgæs i 2021, så ingen unger kom på vingerne fra disse små søer. Men i 2023 var gæssene ikke i de samme søer, så odinhønsene havde en fin ynglesæson i 2023.
|
|
|
Kjover: 2022 var et katastrofe år for storkjoven. Ifølge Sjúrður Hammer er bestanden af storkjover på Skúvoy faldet med ca. 70%, men der skal tages i betragning, at der blev skudt mange ynglefugle i 2021 og at der derefter døde mange af fugleinfluenza i 2022. Det samme gør sig gældende på Nólsoy. Hvordan ynglesucceen var i 2023 vides ikke
Almindelig kjove fik af uforklarlige årsager slet ingen unger på vingerne i 2023, selv om der var masser af tobiser og at de 3 fuglearter ride, lunde og havterne, som de normalt prediterer på, alle havde et fantastisk godt år. |
|
|
|
Klippedue: Klippeduebestanden på Nólsoy er gået tilbage med ca. 25%, da en del gamle ynglefugle døde af fugleinfluenza allerede i juni måned 2022. Også i september blev der også fundet klippeduer, som var døde af fugleinfluenza. I 2023 ses ingen fremgang i forhold til 2021, og der er ikke fundet flere klippeduer, som er døde af fugleinfluenza; men til gengæld blev der fundet nogle, som var skudte. |
|
|
Sildemåge, og sølvmåge og svartbag: Få sildemåger blev ramt af fugleinfluenza og deres ynglesæsong så helt normal ud. Men en del sølvmåger fik fugleinfluenza og døde, og det samme skete hos svartbagen, så få unger kom på vingerne i 2022 af de to sidst nævnte arter.
Svartbagen og sølvmågen ser ud til at være meget hårdt ramt. Man ser kun helt få unger nu sidst i oktober 2023, så det har ikke set så dårligt ud i de sidste mindst 50 år. Bestanden af ynglefugle af de 2 arter må være nede på et minimum! |
|
|
Riderne: Har haft det bedste ynglesæson i de sidste årtier. Der kom 1,3 + unge pr. rede.
Bestanden af rider er halveret i de sidste 30 år. I England og Irland er bestanden gået tilbage med 63% mellem 1986 og 2014, og der er ikke noget som tyder på, at situationen er anderledes på Færøerne.
|
|
|
Havternen: Havde en fantastisk ynglesucces i 2023. Der kom 1+ unge pr. rede. De første var flyvefærdige den 22. juli og de sidste midt i august måned. |
|
|
Lomvien: Ingen præcise tal foreligger, men alt tyder på at de har haft en rigtig god ynglesæsong i 2023.
Lomviebestanden er blevet katastrofalt lille, siden nedgangen begyndte for omkring 55 år siden. I dag tæller den færøske lomviebestand kun omkring 85.000 ynglepar.
I Norge ser situationen heller ikke ud til at være lys. Robert T. Barrett mener, at der er fare for at lomvien er uddød i Norge om 50 år. |
|
|
Alk: Ingen information findes. |
|
|
Tejsten: Situationen var den samme i 2023, eller lige som det foregående år. Det vil sige, at den havde det godt i største delen af landet, og især på nordøerne; men på Nólsoy er de gået meget tilbage. Tejsen er fredet, men jagt foregår på dem, og nok især i området ved Tórshavn. |
|
|
Lunden: De få lunder, som stadigvæk yngler på Færøerne, havde den bedste ynglesæson i de sidste årtier. I 2023 blev der flejet godt 7000 lunder forskellige steder i landet. Da jagten på alkefugle begyndte 1. oktober var der lundeunger at se over alt på havet, og mange af dem blev skudt. |
|
|
Solsorten ser ud til at have stabiliseret sig siden bestanden toppede først i dette århundrede. I en periode var der en kraftig nedgang i bestanden, men nu ser den ud til at være i fremgang igen. Men som i andre lande bliver mange voksne solsorte og unger taget af katte. |
|
|
Stær og gråspurv: De fleste stære fik kun et kuld unger, men gråspurvene ser ud til at klare sig fint. Bestanden af gråspurve på Nólsoy ser ikke ud til at have fremgang, men nu får vi at se, hvor mange ynglepar der bliver i 2024. |
|
|
Stenpikker, skærpiber og gærdesmutte: Ingen data foreligger, men 2023 så ud til at være et godt år for alle 3 arter. Men især gærdesmutte bliver taget af de mange katte, som findes over alt. På Nólsoy var der i 2023 ialt 11 katte, hvoraf de 3 er indekatte.
|
|
Plante plankton |
Læs mere under linket nedenunder
|
Havstovan (Færøernes Havbiologiske Institut (FAMRI)) |
|
THE BREEDING SUCCES FOR THE SEABIRDS IN 2023
The breeding success for the seabirds in 2022
Return
to website / Return
to top |
|
Jens-Kjeld
Jensen, taxidermist, Nólsoy. |
2023 was a year with almost no bird flu, and several of our most threatened species also had the best breeding season in years. |
At the end of October 2023, bird flu was detected in 2 flocks of domestic birds in Kollafjørður and in Eiði. But since almost no wild birds have been studied, we don't know very much. For example, 6 dead and half-dead Starlings were found in the settlement of Nólsoy in September. 2 Crows were also found, one of which was examined and it had bird flu. In early September, dead old Fulmars were seen in several places, in one place approx. 20 in a small area. When they were examined, it was found that they had also died of bird flu. |
|
Here is a short introduction for the most common birds: |
|
|
The Red-throated Loon: Several pairs got their chicks on the wings, so one must say, that the Red-throated Loon is increasing with a total of approximately 30-40 breeding pairs. The 3 pairs in Nólsoy did only get 2 chicks this year.
|
|
|
|
Fulmar: In the area of Nólsoy, where I count Fulmars, there were about 0.32 young in each nest, and that is below average. The number of nests has decreased by 10%. Based on the number of chicks caught between August 21st and early September, it appears that the breeding population has declined by much more than 10% due to bird flu in 2022. However, no exact numbers are available. |
|
Here you can see where a Faroese Fulmar collects food for its young. |
Photo: Johan Henrik Funder Castenschiold |
|
|
Manx Shearwater: 2023 has been a good year for the Manx Shearwater, the weight of the youngs was up to normal this year, so everything looks good. But there are no accurate numbers on breeding success. |
|
|
The Gannet: There were large areas of the Gannet colony which were empty in 2023 after last year's outbreak of bird flu. The number of breeding birds has not been calculated yet. No Gannet chicks were taken in 2023. |
|
______________________________________________________________________________ |
Nólsoy 15.10.2022 |
|
Dead Gannets are still washing ashore, so the bird flu has hit hard on the Faroese Gannet population. |
|
|
Shag: The population of breeding birds seems to be progressing very slowly, but it is far from reaching the same number as before 2021, when 95% of the population disappeared for unexplained reasons.
|
|
|
Eider: The population seems to be in free fall and only a no chicks were seen in the harbour of Nólsoy in 2023.
It looks as the population on Sumbiarhólmur has collapsed completely, possibly by human activity (biological studies?) in the breeding season. |
|
|
Oystercatcher: For quite a number of years, the Oystercatchers has had a very poor breeding success. In 1981, there were 214 pairs at Nólsoy, while only 30 pairs made breeding attempts in 2019.
2023 turned out to be a pretty good year for the Oystercatchers, and young were seen in many places. |
|
|
Golden Plover and Whimbrel: Both seems to be doing better after many years of decline. Mainly the Whimbrel population seems to increase - as it has done for some years. 2023 was a good year.
|
|
|
|
Red-necked Phalarope: Some of the best lakes for Red-necked Phalarope to breed in were completely destroyed by Gray Geese and Eurasian Geese in 2021, so no chicks came on the wings from these small lakes. But in 2023 the Geese were not in the same lakes, so the Red-necked Phalaropes had a fine breeding season in 2023. |
|
|
Skuas: A catastrophic year for Great Skua. According to Sjúrður Hammer, the population of Great skuas on Skúvoy has decreased by approx. 70%, but it must be taken into account, that many breeding birds were shot in 2021. In addition to that many died of bird flu in 2022. The situation was the same in Nólsoy. It is not known how the breeding season was in 2023.
For inexplicable reasons, the Arctic Skua had no youngs at all in 2023, even though there were lots of sandeels, and the 3 species of birds they usually predate, the Kittiwakes, Puffin and Arctic tern, all had a fantastic year. |
|
|
|
Rock Dove: The Rock Dove population at Nólsoy has declined by approx. 25%, as a number of old breeding birds died of bird flu already in June 2022. In September, Rock Doves were found, which also had died of bird flu. In 2023, no progress is seen compared to 2021, but no more Rock Doves have been found that have died from bird flu. On the other hand, were some found who had been shot. |
|
|
The Lesser Black-backed Gull and the Heering Gull: Few Lesser Black-backed Gull were affected by bird flu and their breeding season looked completely normal. But a number of Herring Gulls got bird flu and died, and the same thing happened with the Great Black-backed Gull, so few chicks of the two last-mentioned species took to the wings in 2022.
The Great Black-backed Gull and the Herring Gull appear to be very badly affected. You see very few chicks now at the end of October 2023. It hasn't looked this bad for at least 50 years. The population of breeding birds of the 2 species must be down to a minimum! |
|
|
The Kittiwakes: The Kittiwakes have had the best breeding season in decades. In 2023 there were 1.3+ young people per nest.
The population of Kittiwakes has halved in the last 30 years. In England and Ireland, the population has declined by 63% between 1986 and 2014, and there is no indication that the situation is any different in the Faroe Islands. |
|
|
Arctic tern: Had a great breeding success im 2023. There were 1+ young in each nest. The first chicks were fledged on 22 July and the last in the middle of August. |
|
|
The Guillemots: No exact numbers are available, but everything indicates that they have had a very good breeding season in 2023.
The population has become catastrophically small since the decline began about 55 years ago. The Faroese Guillemot population is estimated to be only about 85.000 breeding pairs.
The situation in Norway is poor as well. Robert T. Barrett believes, that the guillemot will be extinct in Norway in 50 years. |
|
|
Razorbill: No information exist.
|
|
|
The Black Guillemot: The situation was the same in 2023, or just like the previous year. This means, that they were well off in the greater part of the country, and especially in the northern islands; but on Nólsoy they have declined a lot. Black Guillemot is protected, but they are hunted, and probably especially in the area around Tórshavn.
|
|
|
The Puffins: The few Puffins that still breed in the Faroe Islands, had the best breeding season in decades. In 2023, well over 7,000 Puffins were caught in various places in the country. When the hunt for seabirds began on 1 October Puffin chicks were seen all over the sea, and many of them were shot. |
|
|
Blackbird: The Blackbird population seems to have stabilized, since the population peaked first in this century. In a periode there was a sharp decline in the population, but it seems to be increasing again.
As in other countries, many adult and young Blackbirds are killed by cats, which is still an unsolved problem in 13 of the 18 islands in the Faroe Islands. |
|
|
Starling and House sparrow: Most starlings had only one brood, but the House Sparrows seem to be doing just fine. The population of House Sparrows at Nólsoy does not seem to be thriving, but let's see how many breeding pairs there will be in 2024. |
|
|
Wheatear, Rock pipit and Wren: No information at hand, but all of the species seemed to be doing fine in 2023. But Wrens in particular are taken by the many cats that are everywhere. In Nólsoy there were a total of 11 cats in 2023, of which 3 are indoor cats. |
|
Plant plankton |
Read more on the following link
|
Havstovan (The Faroe Marine Research Institute (FAMRI)) |
|
Copyright ©Jens-Kjeld Jensen
All Rights Reserved |